Beiyanghæren
From Wikipedia, the free encyclopedia
Beiyanghæren (tradisjonell kinesisk: 北洋軍; pinyin: Běiyáng-jūn; «nordhavshæren», fra regionsbetegnelsen Beiyang) var en slagkraftig kinesisk hær etter vestlig modell opprettet av Qing-dynastiet mot slutten av 1800-tallet. Den var sentral i en generell reorganisering og modernisering av Kinas militærsystem.
Beiyanghæren spilte en viktig rolle i kinesisk politikk i minst tre årtier, ja på en måte helt frem til 1949. Den muliggjorde Xinhairevolusjonen i 1911, og da den etterpå delte seg i krigsherrefraksjoner (først og fremst Beiyangklikken, 北洋軍閥; Běiyáng jūnfá, men etterhvert også flere slike militærklikker) innledet dette en periode med regionale splittelser.
Navnet viser til regionen Beiyang i Nordkina, ikke fordi hæren hadde dette som sitt kjerneområde (noe den til å begynne med forsåvidt hadde), men fordi den opprinnelig var blitt dannet ved hjelp av tollinntekter fra nordkinesiske tollstasjoner.