Baban
From Wikipedia, the free encyclopedia
Baban (1649-1850) var et kurdisk fyrstedømme navngitt etter den ledende familien. Den første lederen var Feqî Ehmed (Ahmad Al-Fakih på arabisk) og hans etterfølgere ble mektige i Sharazur-regionen. Ahmads etterfølger, Baba Sulaiman, utvidet sitt rike helt til Kirkuk. Da Sulaiman Pasha seinere styrte ble det babanske riket utvidet til Koya, Khanaqin, Arbil, Harir, Altun Kupri, Badra og til noen områder i østre Kurdistan (vestlige Iran).
Området som riket ble styrt fra lå i begynnelsen i Qala Chuwalan, men ble flyttet til den nyanlagte byen Sulaymaniyya i 1781 under Mahmud Pasha Baban.
Babans historie inneholdt rivalisering til de andre kurdiske fyrstedømene, blant dem Soran, Ardalan, Emiratet av Badinan og Botan og deres motstand til det Osmanske rikets forsøk på sentralisering.
Riket ble til slutt ødelagt av osmanerne da Ahmad Pasha Baban, den siste lederen av Baban, ble beseiret i 1847 nær Koya. Den siste prinsen av Baban, Abdollah Pasha forlot Sulaymaniyya i 1850.