Avkolonisering
From Wikipedia, the free encyclopedia
Avkolonisering er en benevnelse for avviklingen av særlig de europeiske koloniene etter andre verdenskrig. Denne prosessen har også blitt kalt dekolonisering.
Begrepet ble først brukt etter andre verdenskrig i forbindelse med frigjøringen av India i 1947, Indonesia i 1949 og senere avviklingen av de franske og britiske koloniene i Afrika da de fikk sin selvstendighet særlig rundt 1960. Dette var et vendepunkt i avkolonialiseringen. I perioden mellom 1940-årene og 2002 har 120 tidligere kolonier fått sin selvstendighet. Fortsatt eksisterer imidlertid en rekke kulturelle, språklige og ikke minst økonomiske bånd mellom de tidligere koloniene og kolonimaktene, slik at det kan hevdes at avhengighetsforholdene fortsatte innenfor en annen ramme, og de tidligere koloniene har som utviklingsland oppretthold et avhengighetsforhold av de tidligere kolonimaktene.
I en videre betraktning er avkolonisering en prosess som ikke bare består av den formelle uavhengigheten, men også økonomisk og politisk handlefrihet for de nye statene. Avkoloniseringen markerte avslutningen av den europeiske imperialismen og innebar i mange tilfeller en uavhengighetskrig. Dette gjaldt både den amerikanske uavhengighetskrigen 1775–1783 og frigjøringskrigene i Sør-Amerika 1813–1824.
Videre er det noen av de nevnte områder som formelt sett ikke var kolonier, men protektorater og annekterte områder. Oppløsningen av Sovjetunionen er ikke med, se egen artikkel.