Anders Jonas Ångström
svensk astronom og fysiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Anders Jonas Ångström (født 13. august 1814 i Lögdö bruk i Medelpad, død 21. juni 1874 i Uppsala) var en svensk fysiker og astronom. Han er blant grunnleggerne av spektroskopien, og enheten ångstrøm (1 Å = 10-10 meter) er oppkalt etter ham. Også månekrateret Ångström er oppkalt etter ham.
Kjappe fakta Født, Død ...
Anders Jonas Ångström | |||
---|---|---|---|
Født | 13. aug. 1814[1][2][3][4] Den tidligere jernfabrikken Lögdö bruk[1] | ||
Død | 21. juni 1874[5][4][6][7] (59 år) Uppsala[8][9] Uppsala domkyrkoförsamling[5] | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, astronom, universitetslærer | ||
Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
Doktorgrads- veileder | Henrik Falck[10] | ||
Ektefelle | Augusta Carolina Bedoire | ||
Søsken | Johan Ångström Carl Arendt Ångström | ||
Barn | Knut Ångström Anna Augusta Ångström | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Uppsala gamle kirkegård[11][12] | ||
Medlem av | 6 oppføringer
Royal Society (1870–) (utenlandsk medlem av Royal Society)
Kungliga Vetenskapsakademien Det franske vitenskapsakademiet Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
Utmerkelser | Rumfordmedaljen (1872)[13] Utenlandsk medlem av Royal Society (1870)[14] | ||
Arbeidssted | Uppsala astronomiska observatorium Uppsala universitet | ||
Fagfelt | Astronomi | ||
Doktorgrads- studenter | Carl Gustaf Lundquist[10] | ||
Lukk
Ångström var professor ved Uppsala universitet fra 1858 og universitetets rektor i perioden 1870-1871.