USAs grunnlov
den overordnede lov i Amerikas forente stater / From Wikipedia, the free encyclopedia
USAs grunnlov er den overordnede lov (konstitusjon) i Amerikas forente stater. Den ble vedtatt den 17. september 1787 av et eget grunnlovskonvent i Philadelphia i Pennsylvania, som bestod av delegater fra de opprinnelige delstatene som dannet USA. I det ni av de tretten statene hadde ratifisert dokumentet markerte det dannelsen av en union av selvstendige stater og en føderal regjering for å administrere unionen.
USAs grunnlov | |||
---|---|---|---|
Type | Grunnlov | ||
Virkeområde | USA | ||
Vedtatt | 17. september 1787 | ||
Erstattet | Konføderasjonsartiklene | ||
Formål | Føderasjon | ||
Målform | engelsk |
USAs grunnlov trådte i kraft 4. mars 1789 og erstattet da den svakere unionen som hadde eksistert under konføderasjonsartiklene fra 1781.[1] USAs grunnlov er en av de eldste som fremdeles er i bruk (den eldste tilhører republikken San Marino) og den eldste føderale.
Grunnloven er blitt endret i alt 27 ganger siden 1789, siste gang i 1992. Grunnlovsendringene kalles amendments, og de ti første, kalt The Bill of Rights, trådte i kraft allerede i 1791. Åtte av disse ti endringene omhandler i stor grad borgernes rettigheter overfor statsmakten. Eksempler på rettigheter fastslått her er tros- og trykkefriheten, samt retten til en jury. Den niende grunnlovsendringen sier at selv om visse rettigheter er nevnt i grunnloven, skal ikke det tolkes som at ikke folket også har andre rettigheter. Den tiende grunnlovsendringen sier at rettigheter som ikke er delegert til det føderale nivået er forbeholdt de respektive delstater eller folket.