Al-Khansāʼ
From Wikipedia, the free encyclopedia
Tumāḍir bint ʿAmr ibn al-Ḥārith ibn al-Sharīd al-Sulamīyah (arabisk: تماضر بنت عمرو بن الحارث بن الشريد السُلمية), oftest referert til som al-Khansāʾ (arabisk: الخنساء) var en muslimsk poet i det syvende århundret som holdt til på Den arabiske halvøyen. Hun var en av de mest innflytelsesrike lyrikerne i det før-islamske Arabia og i islams tidlige historie.[3]
Al-Khansāʼ | |||
---|---|---|---|
Født | 575[1] Najd | ||
Død | 645[1] Najd | ||
Beskjeftigelse | Lyriker,[2] skribent | ||
Søsken | Sakhr ibn ʿAmr | ||
Språk | Arabisk | ||
På hennes tid var kvinnelige lyrikeres jobb å skrive klagesanger for de døde og fremføre dem for stammen under offentlige muntlige konkurranser. Al-Khansāʾ tjente respekt og ære under disse konkurransene for sine klagesanger, og anses å være en av de beste forfatterne av arabiske elegier samt en av de største og best kjente kvinnelige arabiske lyrikerne noensinne.[4][5] I 629 reiste hun til Medina med en delegasjon fra sin klan og konverterte til islam etter et møte med profeten Muhammed. Muslimske lærde dokumenterte senere hennes poesi i forbindelse med studier av det arabiske språket i hennes tidsperiode.