Adolf Hitlers regjering
Tysklands regjering 1933–1945 / From Wikipedia, the free encyclopedia
Adolf Hitlers regjering tiltrådte 30. januar 1933, og satt med makten i Tyskland til Adolf Hitlers død, 30. april 1945. Regjeringen ble oppnevnt av president Paul von Hindenburg, og avga troskapsed til Weimarforfatningen.
Regjeringen Hitler var som de foregående regjeringer siden den første regjeringen Brüning fra 1930, en såkalt presidialregjering. Dette innebar at regjeringen måtte søke tillit hos presidenten, ikke parlamentet. Den tidligere kansler Franz von Papen var sterkt medvirkende til regjeringsdannelsen, og overtalte president Hindenburg til å utnevne Hitler som kansler.
Etter regjeringsdannelsen ble Tyskland i februar 1933, preget av en sterkt voldelig forfølgelse av kommunistene, og av riksdagsbrannforordningen, som kom i slutten av måneden. Forordningen innebar store begrensninger av borgernes politiske rettigheter.
Valgene i mars 1933 ble avholdt innenfor de snevre rammene av riksdagsbrannsforordningen, og førte til at NSDAP og DNVP fikk et flertall bak seg i Riksdagen. Ved innføringen av fullmaktsloven i mars 1933, mistet de fleste politiske partiene sin betydning, og ble til slutt oppløst; NSDAP ble enerådende, men fungerte strengt tatt som Hitlers maktapparat heller enn som et parti.