Tristan og Isolde
From Wikipedia, the free encyclopedia
Tristan og Isolde er ein legendarisk romanse og tragedie frå mellomalderen som er gjenfortald i ei rekkje seinare verk med mange variasjonar. Det er ei tragisk soge om ekteskapsbrot og kjærleik mellom ein ung riddar frå Cornwall, Tristan (Tristran eller Tristram), og den irske prinsessa Isolde (Isoud, Iseult, Essyllt, Isylt eller Isolt). Soga er eldre enn den arthurianske romansen om Lancelot og Guinevere, og har mest sannsynleg påverka denne. Ho har hatt ei monaleg innflyting på vestleg kunst og litteratur frå ho først blei fortald ein gong på 1100-talet. I nyare tid har ho inspirerert operaen Tristan und Isolde av Richard Wagner, og fleire filmar.
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask |
Mens detaljane har endra seg frå den eine forfattaren til den andre, har den overordna handlingsstrukturen vore den same. Tristan er nevø av kong Mark av Cornwall (Marc, Marke, March) og Isolde er dotter av kongen av Irland. Tristan eskorterer Isolde for at ho skal stå brur med Mark, som er onkelen og lensherren hans. Ved ein feil drikk dei begge ein kjærleiksdrikk som mor til Isolde hadde gjeve terna hennar, og som var meint for Isolde og kong Mark. For Isolde si skuld svik Tristan plikta si som vasall.