Trettiårskrigen (1618–1648) vart utkjempa hovudsakleg i det som i dag er Tyskland, og til forskjellige tider omfatta krigen nesten alle landa i Europa. Det var ein av dei mest øydeleggjande krigane i europeisk historie.
Meir informasjon Dato, Stad ...
|
Trettiårskrigen
| Pilsen · Lomnice · Sablat · Wisternitz · Humenné · White Mountain · Jülich · Neu Titschein · Mingolsheim · Wimpfen · Höchst · Fleurus · Heidelberg · Mannheim · Frankenthal · Stadtlohn · Breda · Genova · Cádiz · Dessau bru · Lutter am Barenberge · Stralsund · Wolgast · Svensk landgang · Frankfurt · Magdeburg · Werben · 1. Breitenfeld · Rain · Wiesloch · Alte Veste · Lützen · St. Martin · Oldendorf · 1. Nördlingen · Les Avins · Leuven · Somme · Wittstock · Rheinfelden · Kallo · Fuenterrabía · Breisach · Chemnitz · Thionville · Saint Omer · Salses · The Downs · Providencia · La Marfée · Honnecourt · 2. Breitenfeld · Rocroi · Tuttlingen
· Freiburg · Jüterbog · Jankau · Hulst · Mergentheim · 2. Nördlingen · Zusmarshausen · Lens · Praha |
|
Pfalz-felttoget
| Jülich · Mingolsheim · Wimpfen · Höchst · Mannheim · Stadtlohn · Heidelberg |
|
Dei engelsk-spanske krigane (1625–1630)
| Breda · Bahia · Cádiz · Groenlo · 's-Hertogenbosch · St. Kitts og Nevis |
|
Lukk
Opphavet til krigen og målet til deltakarane var kompliserte, og ein kan ikkje peike ut ei enkelt årsak til krigen. Opphavleg vart krigen kjempa som ein religionskrig mellom protestantar og katolikkar i Det tysk-romerske riket, men stridar om den indre politikken og maktbalansen innanfor riket spelte òg ei stor rolle. Gradvis utvikla krigen seg meir til ein generell konflikt som omfatta dei fleste statane i Europa.[9][10] I denne generelle fasen vart krigen eit framhald av striden mellom franske Bourbon og Habsburg for å få forrang i Europa, og på sikt førte det til vidare krigføring mellom Frankrike og Habsburg.[11]
Heile regionar vart lagt i grus under trettiårskrigen av dei vandrande soldatane (bellum se ipsum alet). Episodar med hungersnaud og sjukdom førte til at folketalet i dei tyske statane, Böhmen, Dei sameinte Nederlanda og Italia fall kraftig, og fleire statar fekk store økonomiske problem. Sjølv om regimenta innanfor kvar arme ikkje strengt tatt var innleigde i den forstand at dei skifta side frå slag til slag, var dei individuelle soldatane innanfor kvart regiment truleg leigesoldatar som gjorde dette. Disiplinproblema vart derimot vanskelegare av måten militæret vart finansiert på i løpet 1600-talet. Armeane var forventa å vere stort sett sjølvfiansierte ved at ein plyndra eller skattla innbyggjarane i områda der dei opererte. Dette oppfordra til ei form for lovløyse som gjekk hardt ut over innbyggjarane i dei okkuperte områda. Fleire av stridane som var ein del av krigen vart ikkje løyste på lang tid. Trettiårskrigen enda med avtalar i Osnabrück og Münster, delar av den større freden i Westfalen.[12]