Norrøn religion
From Wikipedia, the free encyclopedia
Norrøn religion eller nordisk religion er eit omgrep som vert nytta til å omhandle den variasjonsbreidd av religiøse idéar som var vanlege iblant dei germanske stammene som levde i dei nordiske landa før framvoksteren av kristen misjonsaktivitet i Nord-Europa. Desse er paganistiske skikkar som ein reknar med gjekk inn i eit større system av germansk paganisme, og såleis hadde mykje til felles over heile det området som var busett av dei germanske stammene over mesteparten av Nord- og Sentral-Europa. Kunnskapen om norrøn paganisme byggjer for det meste på arkeologiske funn frå førkristen tid og av opplysningar i ymse skrifter, for det meste frå kristen mellomalder. Det har vore gjort samanlikningar mellom dei hevdvunne gamle rituala i frimurerordenen og somme av dei opplysningane om kult og ideologi som norrøne skifter og nordisk arkeologisk materiale kan gje, og disse samanlikningane ser ut til å kunne kasta nytt ljos over viktige sider ved den førkristne kulten.[2]
Akademikarar (som til dømes Georges Dumézil) meinte at det finst somme strukturelle og tematiske element innan dei kjende norrøne religiøse ideane som plasserer norrøn paganisme innanfor rammeverket av pan–indoeuropeiske uttrykk for åndelege tankar i det heile.