Kongedømet Sardinia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kongedømet Sardinia er eit tidlegare kongedøme i Italia i meir enn fem hundre år. Det var ofte kombinert med store område andre stader, som Korsika eller Savoie, men Sardinia var alltid namnet. Før det sardiske monarkiet vart oppretta var øya delt inn i fire giudicati styrt av giudices (domarar).
Regnu de Sardigna Kongedømet Sardinia | |||||
| |||||
---|---|---|---|---|---|
| |||||
Kongedømet Sardinia i 1815 | |||||
Hovudstad | Torino (frå 1718) | ||||
Styreform | Monarki | ||||
Konge | |||||
- 1164-1165 | Barisone II av Arborea | ||||
- 1849-1861 | Viktor Emmanuel II | ||||
Historie | |||||
- Grunnlagd | 1164 | ||||
- Samlinga av Italia | 17. mars 1861 | ||||
Det første kongedømet vart oppretta av Fredrik Barbarossa i 1164. Det var ein del av Det tysk-romerske riket, noko pavedømet sette seg imot. I 1297 oppretta pave Boniface VIII eit nytt kongedøme for Aragón.
I 1718 gjekk kongedømet til Huset Savoie og frå den tid vart hovudstaden flytta til Torino på fastlandet. Staten vart i denne perioden stundom uformelt kalla Kongedømet Piemonte-Sardinia. Geografisk omfatta kongedømet Savoie, Piemonte og Grevskapet Nice. I 1792, etter den franske revolusjonen, vart Hertugdømet Savoie okkupert og vart eit fransk departement kalla Mont-Blanc, men i 1814, etter Wienerkongressen, fekk Kongedømet Sardinia tilbake landområda sine og i 1815 fekk dei i tillegg Den liguriske republikken.
I 1860 vart Nice og Savoie avstått til Frankrike som betaling for fransk støtte i samlinga av Italia. I 1861 vart det nye kongedømet Italia oppretta og Kongedømet Sardinia opphøyrde.