Kinesisk litteratur
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kinesisk litteratur strekker seg over tusenår, frå dei tidlegaste skildra dynastiske hoffarkiva til de lange forteljande romanane som blei skrivne under Ming-dynastiet for å underhalda mengder av lesekunnige kinesarar. Introduksjonen av trykking med tresnitt under Tang-dynastiet (618–907) og Bi Sheng si oppfinning av trykketeknologi med lause skrifttypar (990–1051) under Song-dynastiet (960–1279) spreidde fort det skrivne ordet gjennom Kina. I moderne tid reknar ein forfattaren Lu Xun (1881–1936) som grunnleggjaren av baihua-litteratur i Kina.