Hammurabis lover
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hammurabis lover er ei av dei eldste kjende lovsamlingane i verda. Ho blei funnen i 1901 i den antikke byen Susa av ein fransk utgravingsekspedisjon leidd av Jacques de Morgan, og er mellom dei mest merkverdige funna frå den gamle babylonske kulturen. Teksten er meisla inn i kileskriftteikn på ein stele (ei steinsøyle) av svart dioritt.
Lovteksten (kodeksen) er frå ca. 1755–1750 f.Kr. Dette er den lengste, best organiserte og best bevarte lovteksten frå gammalbabylonsk tid. Han er skriven i det semittiske språket akkadisk, truleg av Hammurabi, den sjette kongen av det første dynastiet i Babylon. Den primære kopien av teksten er innskriven på ein 2,25 meter høg basaltstele. Stelen vart oppdaga i 1901, på staden til Susa i dagens Iran, der han vart tatt som plyndring seks hundre år etter at han vart oppretta. Sjølve teksten vart kopiert og studert av mesopotamiske skriftlærde i over eit årtusen. Stelen står no i Louvre i Paris.
Toppen av stelen har eit bilete i relieff av Hammurabi med Shamash, den babyloniske solguden og guden for rettferd. Under relieffet er rundt 4 130 linjer med kileskrifttekst: ein femdel inneheld ein prolog og epilog i poetisk stil, medan dei resterande fire femdelar inneheld det som vanlegvis kallast lovene. I prologen hevdar Hammurabi å ha fått styringsmakta si av gudane «for å hindre at dei sterke undertrykker dei svake». Lovene er kasuistiske, uttrykt som «viss ... så» vilkårssetningar. Virkeområdet til lova er breitt, inkludert til dømes strafferett, familierett, eigedomsrett og handelsrett.
Moderne lærde reagerte på kodeksen med beundring, på grunn av den oppfatta rettferda og respekten for rettsstaten, og på kompleksiteten i det gamle babyloniske samfunnet. Det vart òg diskutert mykje om mogleg innverknad på Moseloven. Forskarar identifiserte raskt likskapen i lex talionis, «auge for auge, tann for tann» -prinsippet som ligg til grunn for begge dei to samlingane. Debatten blant assyriologar har sidan sentrert seg om fleire aspekt av kodeksen: føremålet, dei underliggande prinsippa i den, språket og forholdet til tidlegare og seinare lovsamlingar.
Trass i uvissa rundt desse spørsmåla, blir Hammurabi vurdert utanfor assyriologien som ein viktig figur i lova si historie, og dokumentet som ein ekte juridisk lovtekst. U.S. Capitol har eit relieffportrett av Hammurabi ved sida av andre lovskrivarar. Det er lagd kopiar av stelen i mange institusjonar, inkludert hovudkvarter til SN i New York og Pergamon museum i Berlin.