Fallots tetrade
From Wikipedia, the free encyclopedia
Fallots tetrade (frå personnamnet Fallot og gresk tetra fire) er ein kompleks medfødd hjartefeil, kjenneteikna av ein stor ventrikkelseptumdefekt og ein obstruksjon av utløpet frå høgre hjartekammer til lungepulsåra. Feilen blei skildra av Niels Stensen i 1672 og i 1888 av den franske lækjaren Etienne Fallot. Han er den vanlegaste feilen som gjev cyanotiske born og førekjem 3 til 6 gonger på 10 000 fødslar, i storleiksorden 15 til 40 ungar årleg i Noreg. Ubehandla har sjukdommen ein alvorleg prognose.