Den polske arvefølgjekrigen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den polske arvefølgjekrigen (1733-1738) var ein europeisk storkrig som starta som ein polsk borgarkrig over kven som skulle vere etterfølgjaren til Augustus II, konge av Polen. Frankrike og Spania, dei to Bourbon-maktene, prøvde å bremse makta til austerrikske habsburgarane i Vest-Europa, og det same gjorde kongedømet Preussen. I aust mobiliserte Sachsen og Russland for å støtte den eventuelle polske sigerherren. Etter nokre kampar i Polen tok August III, som i tillegg til Russland og Sachsen, hadde politisk støtte hos habsburgarane.
Den polske arvefølgjekrigen | |||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Omleiringa av Gdańsk av russisk-saksiske styrkar i 1734. | |||||||||
| |||||||||
Styrkar | |||||||||
Polen under |
Polen under |
Kehl · Pizzighettone · Danzig · Bitonto · Trarbach · Philippsburg · San Pietro · Gaeta · Capua · Guastalla · Klausen |
Dei store felttoga i krigen skjedde utanfor Polen. Bourbonane, støtta av Karl Emmanuel III av Sardinia, prøvde å ta isolerte Habsburg-moråde. I Rhinland tok Frankrike hertugdømet Lorraine, og i Italia fekk Spania kontroll over kongedøma Napoli og Sicilia (som dei hadde tapt i den spanske arvefølgjekrigen), medan det skjedde få byte av landområde i Nord-Italia, trass i blodige felttog. Storbritannia var motvillige til å støtte Habsburg-Austerrike og dette skapte store sprekkar i den engelsk-austerrikske alliansen, og kan ha vore medverkande til at Austerrike mislukkast i krigen.
Sjølv om ein oppnådde ein foreløpig fredsavtale i 1735, enda ikkje krigen formelt før med freden i Wien i 1738 der August III vart stadfesta som konge av Polen og motstandaren Stanisław Leszczyński (som i røynda ikkje hadde fått noko utanlands militærstøtte) fekk hertugdømet Lorraine. Frans Stefan, hertugen av Lorraine, fekk storhertugdømet Toscana som kompensasjon for tapet av Lorraine. Hertugdømet Parma gjekk til Austerrike, medan Karl av Parma tok kronene Napoli og Sicilia, noko som førte til at Bourbon-familiane fekk større område. Polen gav òg opp kravet sitt på Livland og direkte kontroll over Hertugdømet Kurland og Semigallen, men det vart verande eit polsk len, sjølv om det kom inn under russisk påverknad.